Det var med stor spenning jeg satte meg til å bla i lokalavisen i dag tidlig. Jeg begynte bakerst. TV-program, TV-program, TV-program, BURSDAGSHILSNINGER, men hei – hva var dette? Ikke et eneste bilde av meg med halvlukkede øyne eller stygg genser, ikke et eneste nødrim ! (Okay, mange nødrim, men ingen til ære for meg.) Jeg kjente at underleppa begynte å skjelve mens øynene fyltes med… Tårer? Tilstanden jeg forvirret meg inn i var fullstendig surrealistisk. Da jeg kom til meg selv en time seinere, liggende på gulvet med dopapir i nesen og Metallica på ipoden, innså jeg at det hadde gått for langt. Noe måtte gjøres, og det kjapt. Jeg bestemte meg for å ta hendene i egne saker, og satte meg ned for å komme opp med noe seriøst bra nødrim-shit til ære for meg selv. Fordi jeg fortjente det.
Stifte nå er du atten
og kan ta på deg bursdagshatten
så kan du danse på bordet
og gifte deg med folk som heter Tore
drikke så mye øl du vil
hell og lykke vi deg ønsker til
stemme ved valg du også kan
eller deg utdanne til sjaman
det du hvertfall kan er å på storbyferie reise
med laptop (!!!) i veska og flagget heise (øh, aha)
også håper vi du får en herlig dag
DU ER EI KJEMPEJENTE, slå et slag
for et Norge fritt for kappitalisme !!!
hei vent, hva gjør politiske kampsaker i ditt bursdagsdikt-isme????
hvertfall, Stifte, poenget er(l)
at nå kan bestemme tingene sjæ(r)l
nesten alt, vel, hvertfall litt hva angår deg
GRATULERER MED DAGEN, vi er kjempeglade i meg!!! (Her sleit jeg litt, "deg" rimer ikke på "deg", nemlig, men så var det jo _jeg_ som skreiv det her også, så da antar jeg at det blir riktig likevel.)
Da jeg logget på VGB litt seinere på dagen for å publisere mitt fenomenale bursdagsdikt, oppdaget jeg til min store fornøyelse at noen allerede hadde diktet til meg. Synd at jeg ikke oppdaget det før, det kunne spart både kaffetrakteren og kjøkkenvinduet. Naranjo er dagens helt !! (Vent, jeg er dagens helt, jeg er jo bursdagsbarn. Det er forresten Adolf og Gro også.) Aiaiai, se på det tallet, dere. Flotte greier.



