Klirrende glass, møtende hender
mennesker vi aldri har møtt
ansikter vi kjenner
Og vi kunne kanskje
sveve lang av sted
til for lengst bortgjemte plasser
men hvorfor skulle vi det?
Her er solbriller og softis
her er Karl Johan og vi to
Rusa på livet med deg
på en benk i Oslo

Og vi døser oss vekk
i sommersola
Det er varmt, men en kjølig bris
holder genseren din på
på en benk i Oslo
mens de som passerer
ser drømmer lagt i grus
og steder som aldri ble sett
av håpløse øyne bak tunge lokk

Klirrende flasker, møtende hender
mennesker vi aldri har møtt
ansikter vi kjenner
Med beina på bakken
svever vi av sted
til for lengst bortglemte plasser
hvor vi får være i fred
fra tomflasker og brostein
fra Karl Johan og oss to
Rusa, men i live med deg
på en benk i Oslo

 

All ære til Solems_Lee aka Guide for det fabiløse 2. verset!!

(Muligens publisert i Aftenposten Aften en gang i april. Jeg fikk aldri med meg hva de bestemte seg for.)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende